Samfunnsansvar i praksis

Som eier av de fleste jernbanestasjoner og mange sentrale eiendommer i hele landet, har Rom et betydelig ansvar for å gjøre disse velfungerende, miljøvennlige og hyggelige å være i. Både stasjoner, bygg og byrom skal oppleves trygge og tilgjengelige for alle i alle aldre.

Utsmykning av våre bygg 

Vår visjon om å skape bedre byrom der mennesker møtes handler ikke bare om utvikling og forvaltning av eiendommer og kollektivknutepunkt. Det handler også om å berike. Gjennom vår utsmykking ønsker vi å gi mennesker som bruker eller besøker våre bygg en opplevelse av kunst og kultur. Vi ønsker å presentere dem for verk som virker utfordrende, stimulerende og gjerne uvante.

Miljø

Miljøhensynet står sentralt i Roms virksomhet. Vårt viktigste bidrag er utvikling av gode knutepunkt som får flere til å reise kollektivt, og utvikling av boliger, arbeidsplasser og servicetilbud der det er et godt kollektivtilbud. Men vi skal også finne de mest miljøvennlige løsninger i utvikling, forvaltning og drift av våre eiendommer, og har miljøsertifiseringen BREEAM Excellent som målsetting i alle våre nybygg.

Kulturarv

Rom har i dag rundt 345 bygninger som er, eller er foreslått, vernet. Hensikten med vernet er «å bevare en arkitektonisk, bygningshistorisk­ og jernbanehistorisk verdifull bygning». Samtidig er levende bruk en forutsetning for bevaring, og en av Roms største utfordringer er derfor å balansere behovet for bevaring mot behovet for bruk. I 2012 har Rom gjennomført flere prosjekter hvor forsvarlig utvikling har lagt grunnlaget for levende bevaring. Ny bruk gjør at disse byggene lever – ikke bare over­lever.

Knutepunktsutvikling

Rom besitter 970 bygninger over hele landet, de aller fleste i sentrum av de store byene og langs jernbanelinjene. Med denne porteføljen spiller Rom en viktig rolle som knutepunkts­utvikler. Vi skal utvikle gode knutepunkt som bidrar til at flere velger å reise kollektivt. Den sterke befolkningsveksten rundt de store byene stiller høye krav til utnyttelsen av områdene rundt knutepunktene. Ved å utvikle disse områdene bidrar Rom til en mer miljøvennlig og effektiv byutvikling. Både gjennom å gjøre kollektivtransport mer attraktivt, og gjennom å utvikle boliger i umiddelbar nærhet til knutepunktene.

Gode byrom

Rom skaper bedre byrom der mennesker møtes. vi skal utvikle velfungerende, estetiske og miljøvennlige byrom med handel, service, arbeidsplasser og boliger. Like viktig som å skape gode bygg, er det å skape gode rom  mellom byggene som oppleves som trygge og fine å være i. Med den befolkningsveksten vi opplever er et avgjørende  å utvikle attraktive byrom rundt kollektivknutepunkter, og å gjøre knutepunktene til gode offentlige møteplasser som får flere til å reise kollektivt.

Arkitektur

Rom legger stor vekt på arkitektonisk kvalitet, både i bevaring av fortiden og i møte med fremtiden. Rom har rundt 345 bygninger som er, eller er foreslått, vernet. I forvaltningen av disse er Rom opptatt av å bevare de arkitek­toniske og bygningshistoriske verdiene samtidig som kravene til tidsmessighet og ­universell utforming tilfredsstilles.I utviklingen av nye bygg og byrom skal arkitekturen representere noe nytt og friskt, samtidig som den skal tilpasses omgivelsene rundt. Gjennom arkitektkonkurranser identifiseres den riktige kompetansen og de beste løsningene. Målet er å skape funksjonelle, estetiske og miljøvennlige byrom.

Trygghet

Rom arbeider kontinuerlig for at våre eiendommer skal oppleves som trygge. Mange av eiendommene er jernbanestasjoner, og Rom legger ned betydelige ressurser i å gjøre disse til et godt sted å være. Med synlig politi og vektere på Oslo S øker vi sikkerheten til reisende og besøkende, og i samarbeid med blant andre Kirkens Bymisjon rekker vi ut en hånd til utsatte mennesker med spesielle utfordringer.

Rom for kunst

I 2001 gikk startskuddet for Rom for kunst på Oslo S. Den gang var det 24 juletrær og seks kunstnere som sto i fokus. Siden den gang har det blitt presentert over 80 ulike prosjekter. I 2012 innledet Rom for kunst et nytt samarbeid for tilrettelegging av sine kunstprosjekter. Det kunstfaglige arbeid ivaretas av Per Gunnar Eeg-Tverbakk fra Oslo Kunsthall og Anne Beate Hovind, og som tidligere tar man i bruk de store visningsflatene på fasadene av Oslo S og Flytogterminalen.